.. det hadde vært livet mitt uten mine to aller beste venner. Og dét sier litt!! Når savnet blir for stort etter Ø er det godt å kunne krype opp i sofakroken til
denne fine, lage mat (selvom jeg ofte blir irettesatt på hvordan jeg skjærer løken..), se på god dårlig underholdning på tven, få være overnattingsgjest, spise deilig frokost sammen og sende hverandre avgårde til dagens gjøremål med verdens beste klem. Cecilie er helt spesiell for meg. Unik og vakker som hun er. Tenk at vårt vennskap blomstret for fult igjen (ikke at jeg egentlig er overrasket). Og nå er vennskapet sterkere enn noensinne, og vi vet begge at det vil vare livet ut.


Nam til kald ramlösa med mangosmak!

og fullkornspasta med karbonadekjøttdeig og egenmekket tomatsaus. Dryss litt parmasan over og det blir dobbeltnamnam

Har dere smakt
som plommen i egget? En miniatyrutgave av de deilige påskeeggene i lilla kartong, bare enda bedre! Hjelpeseg, jeg trodde jeg skulle vrenges da Cecilie kom med en slik til dessert. Gubban, de er så gode. Himmelsk rett og slett.

Felles frokost må da være noe av det koseligste som kan bedrives? Ja.
Og ikke nok med dette. Straka vegen fra Cecilie gikk turen til min kjære
Marthe. Sa jeg at jeg er heldig? Og svært takknemlig. Med en periode med lite søvn er jeg litt sliten, men i dette hjem kan jeg bare være meg selv og ikke tenke noe mer på det. Kun det, og det er nok. Det må være ekte vennskap? Jeg har ikke ord som kan beskrive Marthe. Men jeg prøver. Hun er helt fantastisk! Vakker. En nydelig mor. Varm. Med et stort stort hjerte. Hun får meg til å smile og gjør meg sprudlene.


I dag ble knekkebrød-oppskrift prøvd (den kommer på bloggen hennes i et eget innlegg hører jeg nyss om). Også her funker jeg veldig godt som den lille hjelper, vil jeg nå påstå selv.

Mens vi stå på som verst (!) tok Mathea liksågodt seg en liten cowboystrekk på sofaen. Hun er så søt at det nesten gjør vondt.

Tror du ikke denne frøkna gikk ned på kne før jeg skulle gå?

Og et nydelig blått hjerte kunne jeg pakke med i sekken hjem..

..som har fått plass på snora i vinduet.
Jeg er så fryktelig glad i vennene mine atte jeg kan sprekke. Slik er det bare. Og jeg må si det. For ellers så.. ja.. sprekker jeg ;)